ROMANTIKKEN

EDVARD GRIEG
Edvard Hagerup Grieg (født15 juni 1843, død 4. september 1907 i Bergen) er den betydeligste norske komponist i nasjonalromantikken, og den norske komponist som har hatt størst internasjonal betydning og anerkjennelse.
Grieg er nok mest kjent for sin pianokonsert i a-moll, musikken til Ibsen-stykket Peer Gynt, hvor vi blant annet finner «Morgenstemning» og «I Dovregubbens hall», og for det lyriske stykket «Bryllupsdag på Troldhaugen». Andre viktige verker er Holberg-suiten og de lyriske stykkene for piano.
Edvard reiste rundt i verden på konservatorier og fikk musikk utdannelse. I 1885 flyttet Grieg til Troldhaugen i Bergen og bodde der resten av livet, med unntak av vinterhalvåret som ble tilbragt i utlandet. I 1904 mottok han storkorset av St. Olavs Orden. Fra 1905 fikk han stadig større luftveisproblemer inntil til han døde i 1907.
Grieg var også en god pianist, og lot det sjelden gå et helt år mellom sine opptredener, enten som solist eller med sin kone, sangerinnen Nina Grieg. Edvard Grieg regnes for å være en nasjonalromantisk komponist, med den norske folkemusikken som sin viktigste inspirasjonskilde. Hans mange korte klaverstykker gjorde at mange så på ham som «Nordens Chopin».

LEKSIKONETS HISTORIE

Norsk biografisk leksikon er det største norske biografiske oppslagsverk.Verkets første utgave (NBL1) utkom i årene 1921-1983, med i alt 19 bind og 5 100 artikler. Utgiver var Aschehoug, og verket ble utgitt med økonomisk støtte fra staten.Kunnskapsforlaget overtok rettighetene til NBL1 fra Aschehoug i 1995, og etter et forprosjekt 1996-97 begynte arbeidet med en ny utgave av verket 1998. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra institusjonen Fritt Ord og Kulturdepartementet, og verkets 2. utgave - NBL2 - utkom i 10 bind og ca. 5700 artikler i årene 1999-2005. 2006 begynte arbeidet med en elektronisk utgave av NBL2. Dette prosjektet mottar også støtte fra Fritt Ord og Kulturdepartementet. Den elektroniske utgaven skal etter planen lanseres som en abonnementstjeneste på Internett i løpet av 2007.

JEAN RACINE (1639-1699)

tragedieforfatter på 1600-tallet. han brukte stoff fra Gresk mytologi og romersk mytologi. Racine ble født i landsbyen La Ferté-Milon i Frankrike. Hans mor døde 13 måneder etter at han var født, og hans far døde to år senere. Hans farfedre oppdro ham, og da hans bestemor, Marie des Moulins, ble enke, brakte hun Racine, som da var ni år gammel, med henne til klosteret i Port Royale des Champs nær Paris. Siden en gruppe fromme lærde og lærere hadde grunnlagt en skole der, hadde Racine muligheten - usedvanlig for en foreldreløs fra middelklassen - å studere latinsk og gresk litteratur med fornemme lærere, en mulighet som gjorde at han kunne lese de greske tragediene på originalspråket. Skolen var fordypet i den strenge romersk-katolske religiøse bevegelsen kjent som jansenismen, som nylig hadde blitt fordømt av kirken som kjettersk. Siden det franske monarkiet mistenkte jansenistene for å være teologisk og politisk nedbrytende, ble Racines livslange forhold til sine tidlige venner og lærere ambivalent, ettersom den ambisiøse kunstneren søkte adgang til det verdslige hoffet. De første stykkene til Racine er preget av hans sterke forhold til jansenismen. Etterhvert river han seg noe løs fra dette før de siste stykkene hans atter blir preget av religionen.

heijaa<3

nå har vi blogg, HURRA! dette er gøy...



=D =D =D =D =D =D =D D=